Toppen av kransekaka
toppen av kransekaka
– Hei sexy!
Jeg snur meg mot høyre. Ingen der. Venstre. Ingen der. Det er tidlig, eller også er det sein dag på bakeriet, alt etter som man ser det. Jeg er uansett mutters aleine i lokaler hvor det ellers koker av gjester, eller også venner.
Så er det altså meg Erik henvender seg til! Ha, som den Bakern´n smisker! Vil han ha meg til å skrive et nytt blogginnlegg nå?
Sexy du liksom! Jeg mener, en gang Tøtte, alltid Tøtte! Som om huden min er av Gore tex, preller komplementet av.
– Vet du Erik, den der biter jeg ikke på!
Morgentrøtt, eller også nattesliten, snur Baker´n seg mot de ennå varme bakebrettene, grabber til seg et ferskt rundstykke og henvender seg til meg på nytt:
– Nei? Men, dette kan du bite på!
– Øy, du er sprø!
Erik bytter ut rundstykke med et tebrix, type grov:
– Nei, men dette er sprøtt!
Jeg strammer meg opp. Når sant skal sies er jeg flink til det. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt at jeg er arrogant? Dessuten er en kvinne av tiden og krever effektivitet.
– Erik, hvis du ikke skjerper deg nå, blir denne bloggen aldri noen suksess!
– Ikke det? Svarer Erik like rolig. – Han bøyer seg inn i kakedisken og henter fram en delikatesse med nøttebunn og smørkrem.
– Dette er en suksess!
Jeg river meg i håret! Dette samarbeidet går ad Dundas!
– Erik! Gi deg!
– Nei, skal du ha deig, må du gå inn til Janev inne på bakeriet. Nå står deigen der og hever seg til det dobbelte, og du veit det Tøtta mi, her på bruket bruker vi ikke alskens hevingsmidler, men bare en klipe gjær og så venter vi den tiden det tar!
– Erik! Jeg trodde det var ditt mål å stadig lansere nye morsomme tekster her? Vi kan ikke vente!
– Vær litt cool nå sexy!
Baker´n langer en hand ned i frysedisken.
– Se her: Årets første is!