[rev_slider bloggen]

Meliskyss

by / onsdag, 29 juli 2015 / Published in Blogg, Marte

– Kom skal du få et meliskyss!

Nei, Baker´n i Havna snakker ikke til meg. Han kommuniserer med skolebrødene sine. Teorien er enkel: Jo mer kjærlighet han gir til bakverkene sine, jo bedre smaker dem. Lekende lett gir han en og en bolle en søt, liten sirkel rundt den gule kjernen, deretter legger han en bolle i hver hand og lar dem møtes på midten i et mykt kyss.

Melisranden sklir nå pent ut og gir et jevnt og kledelig lag på bollens ytterside. Deretter får de et dypdykk i baljen med kokos.

 

Deilig meliskyss

Deilig meliskyss

Mykt kokosdekor

Det er ikke fritt for at jeg blir litt sjalu. Det hele ser så enkelt ut.

– Tøtta da, smeller det fra Baker´n som raskt oppdager den hengende geipen min, – Hva er det med deg?

– Jeg vil vel også være baker, sier jeg.

 

Dobbeltnavn, dobbelthake, kake, kavring. Martetøtta.

Jeg vil vel også være baker!

En av de fine jentene bak disken, nærmest svever inn på bakeriet, henter Eriks proppfulle brett med ferske, frydefulle skolebrød og danser tilbake. Ikke lenge etter er brettet tømt og må fylles på nytt. Prosessen fortsetter. Det er en evighetsmaskin. To og to boller finne hverandre i het omfavnelse. Bollene kysser, melisen kliner seg utover og får til sist et lag kokosdekor.

Alt på et brett

Alt på et brett

 

En hund etter boller

Baker´n i Havna ser at jeg sikler. Han vet jeg er en hund etter boller. Spesielt Mølenboller. I dag er det definitivt skoleboller som gjelder. Sommersola speiler seg i bollas vaniljekrem, men melisen og kokosmassen minner meg om vinter. Det er trist. Dessuten er det slik at skolebrødets navn trekker hele den gourmetiske opplevelsen ti hakk ned. Hvorfor skal noen nevne skole? Hvorfor nå? Det er jo ferie?

– Erre så nøye da? Svarer Erik og snakker også mens han baker.

– Jo, det er nøye, mener jeg. Navn er viktig for identiteten og for utviklingen av et selv.

– Så la oss kalle skolebrødet noe annet da, foreslår Erik og synes å ha svar på alle livets gåter. Han vet råd, han kan oppskriftene, ikke bare på boller og brød, men på hvordan en skal leve et godt, harmonisk liv.

Alt på et brett

Nå peker han seg ut et av de vakreste skolebrødene på brettet, veier det i bakerhendene sine, rekker det til meg og gir meg en utfordring: – Nå tar du dette skolebrødet, eller la oss heller kalle det Tolvøres eller Purker, om du vil. Uansett betegnelse eller navn, disse bollene er skikkelig strandamat! De regelrett trives på stranda. Det gjør jo du også! Nå tar du med deg macen din, spiser litt og skriver. Det er det du kan. Det er ved tastaturet du hører hjemme. Ut av bakeriet mitt nå Tøtta mi, så skal vi se det blir sving på sakene her. Et nytt brett havner på bakebenken. Erik fyller det gladelig opp. Han har rett. Det er sommer og sol, det er boller og strand. Det er tid for skolebrødkåserier!

 

Skolebrød er strandmat, sier Erik.

Skolebrød er strandmat, sier Erik.

Legg igjen en kommentar

TOP UA-62443476-1