God på bunn

Er vi født gode eller onde? Spørsmålet surrer. Jeg er opplært til å tro det beste om folk. Det har straffet seg. Hva tror Baker´n? 

Erik skjønner ikke en gang problemet.

– Tøtta mi da, du må slutte å tenke så mye, kom heller her og ta deg et stykke kake! Det kan du faktisk trenge.

Kanskje har han rett denne baker´n min. Ja, for jeg kaller han gjerne min. Han er min baker. Han er alles baker. Han er lokal og likevel litt internasjonal. Ryktene sier at det står om han i diverse medier. Også i det finfine og fristende bladet Bake.

Nå vil han ha meg til å spise mer kake. Typisk! Slik unngår han livets store gåter og vanskelige spørsmål. Vi har alle våre teknikker. Erik smatter seg kanskje gjennom marsipan og sukkerglasur, mens jeg løper fra det hele.

Det vil si, jeg tror jeg løper fra tankene mine. I stedet får de mer spillerom. Nå trenger jeg sikkert en kake. Baker´n har rett. Jeg setter meg i sola. Kjenner på slitenheten, kjenner på behovet for sukker, men også på behovet for et seriøst svar fra et seriøst menneske.

Erik setter en kopp kaffe foran meg. Ingen kremkake uten kaffe. Han kjenner meg nå denne baker´n.

– Jeg tror vi er gode på bunnen jeg, svarer Erik. Altså lurer han seg ikke unna, men tar meg på alvor. Jeg liker det. Jeg liker kaka også. Den minner meg om mora mi. Om fødselsdager. Om god gammeldags feiring. Om skikkelig krem og hjemmelaget syltetøy. Skikkelige saker.

En gang var bursdag bursdag, balongene var blå og kake var kake.

Hjemmelaget borte

– Folk reiser milevis for kakene våre, opplyser Erik og lar meg føle at jeg ikke er så aleine i verden. Vi er flere som elsker kake. For min del har jeg bare nesten glemt hvor godt det egentlig er. Jeg er så redd for alskens svineri. For krem som varer til påske og søtt som ikke er sukker, for E-stoffer og palmeolje. Når jeg kjenner virkelig godt etter, er jeg redd for mye. Kanskje mest for mennesker. For tenk om de ikke er så snille som de begir seg ut for å være?

– Selvsagt finnes det gode mennesker Tøtta mi! Se bare på meg, sier Erik, legger handa på hjertet og smiler. – Finnes ikke er vondt bein i denna kroppen, ikke en vond tanke, ikke et vondt ord!

Erik går foran som et godt eksempel. Ikke bare er han god på bunn, kakene hans er det også!

– Hva kan vel slå en god gammeldags bløtkake? spør Erik og studerer hver bit som forsvinner inn i mitt sultne legme. Jammen tror jeg ikke den gode smaken dytter bort de vonde tankene.

– Man blir hva man spiser veit du, repliserer Erik, men må komme til en erkjennelse:

– Direkte sunne er kakene mine kanskje ikke, men i motsetting til kaker i plast, kaker som går ut om to tre måneder, der datostemplingen farer langt inn i framtiden, sammenlignet med disse, er mine kaker i alle fall ærlige.

Den siste teskjeen med krem forsvinner inn i munnen. Hvis alle de 3400 vennene Nevlunghavn Bakeri & Conditori har på Facebook, spiser litt kake, kake som laga på redelig vis, kake som er gode på bunnen og bløte rundt, hvis alle dem som spiser kake, blir hva de spiser, altså ærlige, gode på bunnen og dertil søte, da er det kanskje håp?

Favnen full av røda rosor.
Foto: Ane Cathrine Buck.

Konditorens sukkerbrød:

150 g hvetemel

5 g bakepulver

La gjerne bunnen stå en dag før du deler den i to, fyller den med bringebærsyltetøy og legger på krem.

Bløtkaken trenger ikke dynkes, vær heller raus med kremen.

Tips: Vil du lage en god sjokoladekakebunn? Erstatt 50 gram av hvetemelet med 50 gram kakao. Vips: Du kan gjøre alle til lags, sjokoladekake og bløtkake i ett!